Rundtur Førde - Lom - Espedalen - Fagernes - Geilo

 Tirsdag 7. juni 2022

Reiserute

Reiseruten ble bestemt av Yr og familiebesøk i Espedalen i Sør-Fron kommune. Været i Bergen var bra da vi startet tirsdag 7. juni. Et regnvær nærmet seg sørfra og ville bevege seg sakte nordover på Vestlandet. Samtidig ville været på Østlandet skifte fra regn til finvær. Dermed gikk turen nordover til Stryn. Videre over fjellet til Lom, så fikk vi se videre.

Underveis fortalte min datter at de skulle på hytta i Espedalen i Sør-Fron, og at vi måtte komme innom hvis vi var i nærheten. Det ville vi selvsagt.

Vi måtte være hjemme onsdag 15. juni. Så etter Espedalen ble det strake veien hjem over Hardangervidda. Vi liker Hardangervidda best. På Filefjell er den nye vegen kjempefin, men ingen steder å stoppe, unntatt en utrivelig steinørken av en rasteplass med mange innpåslitne turist-sauer.

Reiserute

Dag 1

Fint og varmt vær. Kjøleskapet trenger tid til å bli kaldt, så vi handlet på Rema 1000 på Ostereidet, en god time kjøring hjemmefra. Vi var heldige og kjørte rett ombord på ferja over Sognefjorden, uten venting. Hovedveien nordover i Hordaland og Sogn og Fjordane er blitt veldig god de siste årene. Ikke til å kjenne igjen fra da vi begynte å kjøre der på 1980 tallet. 

Overnattet på Førde Hytter og Camping som vi har god erfaring med fra tidligere besøk. Ble litt bekymret da en stor motorsykkelgjeng med godt voksne menn som kjørte "Harley Davidson" sykler ankom. De kjørte rundt og støyet mye i begynnelsen, men roet seg da de fikk seg mat og drikke.

Romslige plasser med fin gressplen

En ekte Harley Davidson

Dag 2

Fortsatt fint vær. I Innvik besøkte vi Skogstad butikken. Vi har begge kjøpt gode og rimelige fritidsklær her tidligere, men nå fant vi ingenting vi likte. Kjørte forbi turistfellen Loen, stoppet heller ikke i Stryn. 

Ved Oppstrynvatnet ligger tre campingplasser. Den første var helt full, egentlig overfylt fordi avstanden mellom bobilene var ulovlig liten. Skal nå være 4 meter. På den neste fikk vi siste plassen. En hyggelig tysker med campingvogn hadde breiet seg, men tilbød i flytte bilen så vi fikk plass.

Fin plass

Campingplassen var bygd opp av terrasser i en bratt skråning med hekk av frukttrær og bærbusker mellom terrassene. Kreativt og idyllisk.

Vi så ikke en eneste norsk bobil eller campingvogn, stort sett bare tyskere og nederlendere. Dette opplevde vi på resten av turen også, med unntak av Fagernes der det var en del nordmenn.

Dag 3

Vi kjørte innom det idylliske tettstedet Hjelle i østenden av Oppstrynvatnet. Vegen går nå i tunnel bakom. Her er et gammelt hotell jeg bodde på sommeren 1968 da jeg som student hadde sommerjobb i Norges geologiske undersøkelser. Husker at det var i 1968 for det var da Sovjet Unionen invaderte Tsjekkoslovakia og slo ned frihetsbevegelsen. Historien gjentar seg.

Hjelle

Hjelle var en skuffelse, det var "dødt". Ingen mennesker, ingen kafe eller serveringssted. Men hotellet sto der fortsatt, med mange biler på parkeringsplassen.

På Strynefjellet var det mye snø, nesten som en sen påske. Vi spiste lunsj på en av de mange fine rasteplassene. Satt der litt for lenge - jeg ble solbrent.

Påskestemning på Strynefjellet

Nordal camping er en stor velutstyrt campingplass i Lom sentrum. Nytt av året er fysisk skille mellom plassene, som vi synes er veldig greit. Mange ledige plasser, så vi kunne velge og vrake.

Nordal camping

Lom stavkirke

Gapestokk ved inngangsporten

Dag 4

Vi hadde tenkt å bli to dager på Lom. Men et blikk på kalenderen viste at vi måtte reise videre for å komme hjem til rett tid. Kjørte til Sinclair bobilpark i Kvam i Gudbrandsdalen. Deilig med dagsetappe på bare 8 mil. Fram til nå har vi kjørt for lange etapper.

Så fikk vi en skikkelig ettermiddagsbyge, som ofte skjer på Østlandet. Har opplevd det tidligere. Fordelen er at det tar raskt slutt. Neste dag skinte solen igjen.

Omnia er et svensk Columbi egg. En enkel liten sak som som plassert på et gassbluss gjør samme jobben som en stekeovn (nesten). Til middag hadde vi ovnsbakt laks.

Omnia med termometer

 

Vi var eneste gjest på Sinclair bobilpark

Det luktet svakt harpiks neste morgen. Samme lukt som Ingrid's massasjekrem. Ingen dårlig lukt egentlig. Årsaken sto på jernbanestasjonen ved siden av bobilplassen, et langt vognsett lastet med tømmerstokker.

Dag 5

Kjørte om Vinstra og Skåbu til Espedalen. Vi ble godt tatt i mot av Gunnar på gården. Han tilbød oss å parkere inne på hans eiendom der det var flatere. Og hadde vi behov for strøm eller vann måtte vi bare si fra. 

Vår datter Hege og Christian fikk servert middag i bobilen da de kom tilbake fra fjelltur. Ovnsbakt kyllingfilet med potetmos og brokkoli puré, drysset med parmesan. Til drikke Prosecco og rødvin. Prosecco'en ble vinneren. Jeg må innrømme at rødvinen fra polet på Vågå var litt sur saft. 

På Strand Fjellstue som ligger noen kilometer sørover har de fine bobilplasser, så vi overnattet der.

Dag 6

Vi våknet til to lydløse og miljøvennlige plenklippere utenfor bobilen, to ponnier. Koselig, men en ting har jeg lært når du møter husdyr - gir du de mat blir du ikke kvitt de. Naboen, en tysker hadde tydeligvis gitt de noe godt. Da vi reiste sto begge helt inntil tyskerens bobil.

Plenklippere

Vi hadde tenkt å besøke Gravholmen og ruinene etter gruvevirksomheten i Espedalen. Men det må vente til neste gang.  Gravholmen

Vi kjørte til Fagernes om Lillehammer og Dokka, hele 17 mil, som er for langt. Jeg var sliten da vi  kom fram. Orket ikke å gå de 10-12 minuttene inn til sentrum for en Cappuccino og kanskje noe sterkere. 

Gagnveg og -bro inn til sentrum

Dag 7

Dagens mål var Geilo hytter og camping. Stoppet på Gol for en kopp kaffe og litt å spise. 

Det er ikke alltid lett å finne parkering i bystrøk. Vi var heldige denne gangen.

Vi kom  tidlig fram til campingplassen på Geilo. Og det var bra, for vi fikk en av de siste oppmerkede plassene. De etter oss ble plassert litt her og der og rundtomkring. Mye nederlendere og tyskere. Vi så bare to nordmenn i tillegg til oss. 

Campingplassen ligger midt i et boligområde. Jeg gikk en tur i nærområdet. Oppdaget at ved  å lete seg fram på boligveier, gangveger og turstier kan en gå helt til Geilo sentrum. Kanskje neste gang.

Det var kaldt på Gol, 10 grader og vind. Tok en pils på plenen foran bilen, men gikk fort inn i varmen.  Vi hadde ovnen på hele natten. 

Dag 8

Hardangervidda er en fin turistveg. Trafikken går ikke så fort og det er mange steder å stoppe. Vi spiste lunsj på en rasteplass ved vannet Ørteren. Fortsatt is på vannet og mye snø. Hardangerjøkulen gjemte seg i et lavt skydekke.

Utsikt mot nordvest. Ørteren i forgrunnen.

Ved Dyranut fjellstue begynte det å regne, vi nærmet oss Vestlandet. Som vanlig stoppet vi og spiste middag i Hardangerviddahallen i Øvre Eidfjord. Jeg valgte stekt fjellaure som smakte fortreffelig. Ingrid nøyde seg med omelett.

Hardangerviddahallen. Natursenteret til venstre (bilde fra 2020)

Etterpå rullet vi ned til Sæbø camping. En kjempestor campingplass som aldri er full. Men eieren har ikke fulgt med i utviklingen, for nå forventer folk å koble seg til strøm, som det er lite av her. Den sentrale delen med flest strømpunkter var okkupert av nederlendere og tyskere. Vi fant en godt gjemt stikkontakt i utkanten av plassen.

God plass her

 Dag 9

Nå var det strake veien hjem, kjørte om Voss. Spiste lunsj på rasteplassen ved Skjervsfossen. Der toalettet har vindu i gulvet så du kan se ned i elva mens du gjør fra deg.

Vi var begge slitne da vi kom hjem. Var enige om at vi hadde kjørt for langt, og at vi innimellom må bo flere dager på samme sted. 

Men de va no arti læll.