Bjarnes bobilliv

Søndag 13. august 2022  I dag var planen å kjøre hjem. Vi fikk et varsel om hva som kom til å skje da bobilen ikke startet. Fikk beskjed på skjermen at vi måtte kontrollere  AdBlue systemet. Merkelig, for jeg fylte før vi reiste hjemmefra. Gikk likevel opp på bensinstasjonen, kjøpte AdBlue, og fylte tanken. Men det hjalp ikke. Etter litt grubling forsøkte jeg en siste gang før vi ringte Viking. Og da startet motoren. 👍 Nå stopper vi ikke motoren før vi er hjemme, sa jeg. Vi kjører Hardangerbrua så unngår vi ferje.  Det gikk fint til vi nærmet oss Kinsarvik. Like før bensinstasjonen døde plutselig motoren, vi trillet inn på bensinstasjonen, og der sto vi. På skjermen sto det samme AdBlue varselet.  Viking kom etter 1,5 time. De klødde seg i hodet en stund, og konkluderte at bilen måtte på verksted i Bergen. Løsningen ble å transportere bobilen og oss til Camp Lothepus i Odda. Vi overnatter der, og får leiebil hjem neste dag. Viking transporterer så bobilen til verksted i Bergen. Neste

 Lørdag 13. august 2022 Vi kjørte fra Hovden til Edland på E134. Videre over Haukelifjell med kolonnekjøring forbi Vågsli- og Haukelitunnelen. Det er mye flottere å kjøre på gamlevegen enn gjennom tunnelene, men kolonnene går så fort at jeg må ha blikket på vegen hele tiden, og vi kan ikke stoppe. Ingrid derimot kan nyte utsikten. Dyrskar på gamlevegen forbi Haukelitunnelen (google map) Vi kom tidlig til Røldal og fikk en fin plass på Seim camping. Utover dagen fyltes campingplassen med tyskere og nederlendere.  Vi tok det med ro og la oss tidlig. Neste dag skulle vi kjøre hjem, 21 mil.

Fredag 12. august 2022 Vi har kjørt Setesdalen tidligere, en gang på 1980-tallet da døtrene var små, og vi reiste til Danmark på sommerferie. Men har ingen minner fra dalen.   Fjellsidene er bratte, avrundede og med lite vegetasjon. All bebyggelse ligger på den flate dalbunnen. Uvanlig og vakkert. Vi spiste lunsj på Skarsmo rasteplass noen kilometer nord for Bykle. Veldig fint tilrettelagt for turister. Skarsmo rasteplass Tre nederlandske barn lekte med båter nede i elven som rant forbi. Vi satt bare og ventet på at en skulle falle uti, og det skjedde. Den minste gutten ble våt opp til midjen, men tok tydeligvis ikke skade, et minne fra Norge. Hovden, et stort vinterturiststed som også prøver å få turister om sommeren, var rotete og ukoselig.  Det e mytji som kjæm fram når snøen forsvinn ...  sang den trønderske musikkgruppen Gluntan i 1969. Og det gjelder i høyeste grad for Hovden. Vi overnattet på en bobilplass som egentlig var ledige tomter i et spikerteltområde. Men været var fint,