Bjarnes bobilliv

  torsdag 20. august 2020 Etter oppholdet på Fagernes kjørte vi over Golsfjellet. Hadde tenkt å fricampe oppe på fjellet, men fant ingen egnet plass, mye skog.  Endte på Pluscamp Gol Campingsenter. En stor plass med sikkert flere hundre spikertelt og en håndfull bobilplasser. Reiserute Vi kunne velge og vrake i plasser. Området var imidlertid skrått og ujevnt så vi slet med å finne en brukbar plass.  God plass  Vi har sett flere VW Campingbiler på turen. De fleste eid av unge par. Her var en med fem personer, et voksent par, to tenåringsjenter og en yngre gutt. Må bli trangt, ikke har de toalett heller. Det så ut som de koste seg.  VW Campingbil Neste dag reiste vi tidlig. Det hadde regnet om natten så det var litt sølete på plassen vår.  Vi liker å kjøre over Hardangervidda, åpent og fritt med mange plasser der en kan stoppe. Spiste lunsj på rasteplassen ved Lægreidstølen med utsikt over Ørteren mot Hardangerjøkulen. Lunsj Vi hadde forberedt oss på fricamping - tømt toalett, gråvann o

 mandag 17. august 2020 Målet denne dagen var Fagernes. Der vi vet det er en bra campingplass. Valgte å kjøre om Gjøvik. Angret på at vi ikke kjørte den kortere vegen mellom Vingerom og Dokka. Å kjøre i full fart på motorveg er ikke kjekt. Og i Gjøvik kjørte vi feil, rotet oss inn i et boligområde. Dessuten var veien mellom Gjøvik og Dokka kjedelig, ikke et eneste fint sted å stoppe. Reiserute Kirkene har som regel gode parkeringsplasser. Av respekt for kirkene og dens brukere pleier vi ikke å stoppe der. Men nå var vi sultne på lunch, og i mangel av noe bedre svingte vi inn ved Nordsinni kirke. Fant en fin skyggefull plass. Vi var så vidt ferdig med lunsjen da en rekke med biler kom - et gravfølge. Vi hastet videre. Nordsinni kirke (Street View). Fin parkeringsplass Fagernes Camping er veldig stor, med masse spikertelt sentralt og bobilplasser på flankene. Plassene var ganske store og tilnærmet flate. Vi fant en grei plass i andre rekke mot vannet. Som en ser på bildet var det like ma

  søndag 16. august 2020 Kjørte de ti kilometrene ned til Kivi Venabygdsfjell for tømming og å fylle på vann. Her er en stor bobilplass også, men det så ikke veldig koselig ut.  Nedkjøringen til Ringebu er veldig bratt, 9% på det bratteste. Bobilen vår har automatgir. Heldigvis er det mulig å sette den i lavere gir manuelt. Ellers hadde det gått hardt på bremsene. Kom ned til slutt, men lagde litt kø. Reiserute I Gudbrandsdalen har Vegvesenet laget flere store og fine rasteplasser. Vi stoppet på en av disse, Krekke rasteplass. Grøntanlegget så trasig ut, ellers var den veldig bra. Store parkeringsplasser for bobiler, og stor jordvoll som skjermet mot trafikken på vegen. Krekke rasteplass Vi spiste lunsj her, i steikende sol og 28 grader. Italieneren, som parkerte ved siden av oss, syntes også det var varmt. Jeg trakk inn i skyggen under ei bjørk. Neste dag skulle vi besøke Vegmuseet. Hunderfossen camping, som ligger ved siden av museet, ble dermed et naturlig overnattingssted.  Ble ove

 f redag 14. august 2020 Hittil har vi, med unntak av Tautra, bodd på campingplasser. Nå blir det to dager med fricamping på fjellet.  Kjørte fra Oppdal sørover langs E6. Planen var å overnatte på rasteplassen ved  Svåne-elva, like før bommen på nordsiden av Dovrefjell, og gå tur langs Kongevegen . Men plassen var full av biler. Det var fredag, og mange har tenkt som oss, å gå Kongevegen.  Reiserute dag 1 Vi kjørte videre til Hjerkinn og fant en fin plass helt for oss selv. Mye finere enn der vi hadde planlagt. Koordinater 62.227591, 9.537270   S enere kom flere bobiler - og en Tesla! Men fortsatt god avstand mellom bilene. Godt og varmt i sola. Snøhetta i bakgrunnen Utsikt mot sør Det ble en fin dag, vi koste oss i sola og gikk små turer i nærområdet. Våget ikke å gå inn i det tidligere skytefeltet. Skal visstnok være ryddet for eksplosiver, men Forsvaret er her og jobber fortsatt. Vår bobil til høyre. Gul bygning i midten er Forsvaret. En person overnattet i den røde Tesla'en. Ne

  søndag 9 og mandag 10. august 2020 Tautra er ei lita øy i Trondheimsfjorden som tilhører Frosta kommune. Den er bygd opp av løsmasser (sand, grus og rullesteiner), er 3,5 km lang og bredden varierer fra 70 meter på det smaleste til 1,5 km. på det bredeste.   Høyeste punktet et 26 m.o.h. Den minner litt om Danmark i miniatyr med bølgende kulturlandskap og langgrunne strender.   På øya står ruinene etter et cistercienserkloster grunnlagt i 1207. Det bestod fram til reformasjonen i 1536. Ikke langt fra de gamle ruinene ligger i dag et nytt cistercienserkloster grunnlagt i 1999. Vi kjørte fra Trondheim nordover langs E6, tok av i Åsen og videre til Frosta. Kommunen er Trøndelags "kjøkkenhage". Mildt klima, fruktbar jord og mye sol gjør at 80% av jordbruksarealet brukes til dyrking av grønnsaker. En ønskedrøm for alle miljøvernere. Vegen ut til Tautra går på ei bru og en lang molo. Ei "revesperre" på brua hindrer at rev og andre rovdyr skal skade Tautras rike fugleliv.

  torsdag 6. august 2020 Kjørte videre til Oppdal for å besøke Ingrid's bror som har hytte der.  Men først måtte vi "tømme" bobilen . Tømmeanlegget for toalettet var rent, ryddig og luktet ikke vondt, meget bra. Gråvannet (vaskevann) måtte tømmes på bensinstasjonen i Lom sentrum, der alle som kjørte forbi også kunne tømme, ikke så bra. Vi sto ganske lenge i kø. Reiserute Som vanlig kjørte vi ikke ned til Otta, men tok "snarvegen" på fv. 438 til Sel. Denne vegen er nå blitt ganske bra. Oppstigningen på Vågå-siden var tidligere en bratt grusveg med masse vaskebrett. Opplevde en gang at bilen hoppet ut av gir da det ristet som verst over vaskebrettene. Bobilen vår har dieselmotor med AdBlue . I går kom et "Low AdBlue" varsel på instrumentpanelet. Nå var det tydeligvis tomt. Det pep hver gang jeg startet motoren, og beskjed om å fylle AdBlue dukket