Bjarnes bobilliv

  Fredag 11. juni 2021 Siste dag på denne turen. Vi tok oss god tid, var blant de siste som forlot campingplassen. Snakket litt med eieren. Han overtok plassen for halvannet år siden og slet med å få driften til å gå i pluss, savnet tyskerne. Turkart Vi stoppet som vanlig på den flotte rasteplassen ved Hardangerbrua. Denne gangen gikk vi gang- og sykkelvegen ned til brua. Det vil si ikke helt ned, gikk ikke de siste vel 100 metrene som går i tunnel. Vegen er pyntet med flere artige kunstverk.  Kunst og bergforsterkning side om side Mer kunst - en strandet  Strandebarmer Spiste lunsj på rasteplassen ved Skjervefossen. Nå regnet det kraftig så vi spiste inne. Deretter var det strake vegen hjem til Bergen etter syv dager på hjul.

Onsdag 9. juni 2021 Vi brukte to dager på strekningen Krøderen til Øvre Eidfjord. Bortsett fra å kjøre 23 mil opplevde vi lite. Jeg ble lei av å kjøre på rv. 7, så mellom Nesbyen og Geilo valgte vi å kjøre en sideveg om Tunhovd og Kikut.  Håpte å finne egnet plass for fricamping, men ble skuffet og endte på Geilo hytter og camping. En plass med meget høy standard. Må nevne at Nesbyen ikke gjorde skam på sitt rykte. Der var det vindstille og "sydentemperatur". Bare synd campingplassen var stengt. Turkart Torsdag 10. juni 2021 Kjørte over Hardangervidda mot Øvre Eidfjord, som var dagens mål. Gode kjøreforhold med overskyet oppholdsvær og lite trafikk.  Vi spiste lunsj på favorittplassen vår ved Skiftessjøen. Valgte å spise inne i bilen, bare 14 grader og vind ute. Skiftessjøen rasteplass I Øvre Eidfjord stakk vi innom Hardangerviddahallen for kaffe og kake/is før vi kjørte ned på Sæbø camping. Som første bobil kapret vi den "beste plassen". "Beste plassen" p

 Tirsdag 8. juni 2021 Denne dagen ble det kjøring på motorvei og veier med stor trafikk, som jeg synes er kjedelig, svært få plasser der det er mulig å stoppe. Målet var en campingplass ved Krøderen. Turkart Vi kjørte utenom Kongsberg, gjennom Hokksund, og begynte etter hvert å bli sultne på lunsj. Da vi så et visningsskilt til Blåfarveværket valgte vi å kjøre dit.  Vi parkerte nede ved elven og spiste lunsj inne i bilen. Det passer seg ikke å rigge til bord og stoler på en parkeringsplass. Etterpå gikk vi og så på utstillingene. Hadde tenkt å kjøpe oss kaffe, men kø utenfor spisestedet gjorde at vi laget vår egen kaffe før vi kjørte videre. Blåfarveværket På Krøderen Camping var det fullt av "spikertelt". Helt nede ved Krøderen hadde eieren laget 10-12 fine bobilplasser.  Krøderen camping Mens vi sjekket inn begynte det å regne, kraftig, som på Notodden i går. Det klarnet opp etter om lag en time, så vi fikk en fin kveld.

  Mandag 7. juni 2021 Vi våknet til strålende vær. I dag var målet enten Seljord eller Notodden. Hvis vi ikke fant en grei overnattingsplass i Seljord, så ble det Notodden Bobilcamp. Turkart I Morgedal har vi vært en gang for lenge siden. Den gang gikk vegen gjennom bygdesenteret, nå er den lagt utenom. Vi stoppet for en kopp kaffe.  Utenfor skimuseet står bygdas store menn på sokkel, Sondre Norheim og Olav Bjaaland. Sondre Norheim, født 1825 i Morgedal, blir kalt "far til den moderne skisport". Han var en mester i å kjøre Telemark, og bidrog til å utvikle nytt skiutstyr. Han var husmann på Norheim i Kvitseid. I 1884 flyttet Norheim med familien til Nord Dakota i USA, der han døde i 1897.  Sondre Norheim Olav Bjaaland, født 1873 i Morgedal, var omkring århundreskiftet blant Norges fremste skiløpere. I 1902 vant han kombinert i Holmenkollen, og fikk Kongepokalen. Han deltok på Roald Amundsens polsekspedisjon i 1911 og var blant de første fem som nådde Sydpolen.  Olav Bjaaland

  Søndag 6. juni 2021 Våknet til regn. Jeg var våken i tretiden og hørte det regnet da også. Ungdommene som bodde i telt på campingplassen hadde stått opp. De så litt "pjuskete" ut. Jeg vet hvordan de har det; har selv overnattet i fjelltelt i regnvær. Turkart Været var overskyet med litt regn i luften helt til vi kom oss gjennom Haukelitunnelen, det høyeste punktet på veien. Da sprakk skydekket og solen kom fram. I vest så vi at skyene stanget mot fjellene, men kom seg ikke over. Ved Ståvatn - skyer i vest Vågslitunnelen, som er neste tunnel, var stengt. Vi kjørte i kolonne på gamlevegen rundt, som gikk veldig bra. Vegen hadde ny asfalt og var i god stand. Gamlevegen rundt Vågslitunnelen Vi liker å kjøre på sideveiene. Nå tok vi omveien om Rauland. Jeg har aldri vært der og synes navnet er litt "eksotisk".  Vegen dit kalles også Myllargutvegen da den går forbi heimen til Myllarguten, en legendarisk felespiller og komponist som levde på 1800-tallet. Myllarguten, hei

 Lørdag 5. juni 2021 Denne gangen går turen over Haukelifjell til Telemark. Videre gjennom Buskerud og over Hardangervidda hjem igjen. Vi regner med å bruke om lag ei uke på turen. Kjørte gjennom Hardanger til Odda første dagen. Vi spiste lunsj på rasteplassen i Steinstøberget - en av de første forseggjorte rasteplassene i Hordaland. Den står seg fortsatt veldig bra. Turkart Steinstøberget rasteplass Er Kvanndal "stedet gud glemte"? Bensinstasjonen er nedlagt. Kafeen og campingplassen ser "slitne" ut. Ferjekaien har fått nytt toalettbygg og ny ferjelem, men er ellers slik jeg husker den for 40 år siden. Og kaien virker unødvendig stor. Kvanndal fergekai I Odda kjørte vi ned på Camp Lothepus, som bobilplassen ute på kaien nå heter. Entreprenøren og kjendisen Einar Lothe, kalt Lothepus, har overtatt driften av plassen.  Her var masse bobiler, levende musikk fra en scene og noen gjester hadde allerede kommet dypt ned i glasset. Vi forsto raskt at dette ville bli veldig